Omstillingen til et bærekraftig samfunn vil innebære store endringer og berøre alle sider av alles liv.
Fremtenkt arbeider ut fra tanken om at disse endringene også åpner for å lage et samfunn som er langt bedre å leve i.
For å komme dit trenger vi nye, bærekraftige løsninger på en rekke problemer vi står overfor i dag.
For å få frem de beste løsningene og gi dem demokratisk legitimitet må flest mulig engasjeres i dette arbeidet.
Det må gjøres på en måte som myndiggjør, demokratiserer og fremmer livskvalitet. Alle må bli hørt, og alle må få komme til orde. Klarer vi det er vi allerede på god vei mot et bedre samfunn.
Sagt på en annen måte: Fremtidens bærekraftige samfunn skapes nedenfra og opp.
Fremtenkt bidrar til dette. I våre opplegg
blir innbyggere involvert i planleggingen og utviklingen av sin bydel
får akademikere, offentlig ansatte, borgere og kunstnere anledning til å komme sammen for å tenke ut løsninger i fellesskap.
blir ansatte engasjert i gjøre bedriften de jobber i, mer bærekraftig.
får skoleelever anledning til å komme frem til nye, bærekraftige løsninger ut fra deres engasjement for fremtid, klima og miljø.
får arbeidsledige anledning til å bruke tiden til å tenke ut nye grønne, næringer, og ta kunnskap om bærekraft med seg inn i allerede eksisterende arbeidsplasser.
For å få til dette henter vi inspirasjon fra den delen av fremtidsstudier som kalles Participatory Futures, fra UNESCOs begrep om fremtidskyndighet (Futures Literacy) og fra en av pionerene innen demokratiseringen av fremtidstenking: Robert Jungk.
Jungk er mannen bak én av metodene vi bruker i arbeidet vårt, fremtidsverkstedet.
Fremtidsverkstedet kombinerer kritikk, kreativitet og praktisk planlegging på en måte som gjør det enkelt for alle – uansett bakgrunn og kompetanse – å identifisere ting som ikke fungerer i dag, komme på nye ideer til hvordan det kan gjøres bedre, og så finne ut hvordan man skal gå frem for å virkeliggjøre disse.
Les mer om våre digitale og fysiske verksteder og hva vi tilbyr her.
Hvorfor Fremtenkt? Fordi fremtiden skapes her og nå, nedenfra og opp.
Hva er et Fremtidsverksted?
Ragnhild under et fremtidsverksted med lærere ved Fyllingsdalen VGS
Fremtidsverkstedet er en metode for, som opphavsmannen Robert Jungk formulerte det, å vekke forestillingsevnen som motkraft mot resignasjon.
Metoden har den unike fordel at den tillater folk med ulik bakgrunn, motivasjon, og tro på seg selv til å bidra med sin kritikk av det bestående og sine håp og ønsker for fremtiden, ut fra sine forutsetninger.
Arbeidet i verkstedet følger enkle, demokratiske regler, og oppretter slik et selvstyre i miniatyr, der deltakerne selv bestemmer innholdet.
Verkstedets tre faser utløser en grunnleggende kritikk av det som ikke fungerer i dag, frittenkte forestillinger om hvor bra det kan bli, og konkrete planer for å få det til.
Fremtidsverksteder har tre faser:
Kritikk Hva er galt eller fungerer ikke slik det er i dag?
Utopi Hvordan skulle du ønske at det var?
Virkeliggjøring Hva kan du eller dere gjøre for å minske avstanden mellom hvordan det er og hvordan det burde være?
Hver av disse produserer et distinkt resultat:
Ufiltrert kritikk av dagens situasjon.
Fantasifulle bilder av hvor bra det kan bli.
Realistiske planer for hvordan du skal realisere visjonene. Fra mandag av.
Verkstedene gir også praktisk trening i aktivt medborgerskap, og bidrar til å skape en mer fremtidskyndig2 befolkning som kan samarbeide om det grønne skiftet.
Digitale fremtidsverksteder
Eksempel på arbeidsrom for digitalt fremtidsverksted
Fremtenkt arbeider med å videreutvikle Jungk og Müllerts opprinnelige verkstedsmetode, ikke minst for å trekke veksel på digitale verktøy og de muligheter de gir for samarbeid uavhengig av hvor man befinner seg i verden.
Vi har allerede arrangert verksteder med deltakere fra flere kontinenter, og er i samtaler med flere europeiske nettverk om videreutvikling, deling og utprøving av digitale versjoner av Fremtidsverkstedet.
Hvem er Fremtenkt?
Alle kan være fremtenkt. Men foreløpig er det oss…
Ragnhild Nabben
Ragnhild har MA i litteraturvitenskap fra NTNU og Sorbonne, og årsstudium fra Skrivekunstakademiet i Hordaland. Hun har erfaring som formidler, programansvarlig og prosjektleder fra Olav H. Hauge-senteret/Nynorsk kultursentrum.
Hun har også mye erfaring fra skoleverket, både som lærer på flere trinn, og som spesialpedagog i videregående skole.
Sveinung Sundfør Sivertsen
Sveinung har BA i kjemi og MA i filosofi fra NTNU og Universität Leipzig. I oktober 2019 disputerte han med avhandlingen How to be a good sentimentalist ved Universitetet i Bergen.
Sveinung har bred erfaring med undervisning, kurs- og foredragsvirksomhet fra NMBU og UiB. Han har også undervist i videregående skole, og på barne- og ungdomstrinnet. Sveinung har også jobbet i eldreomsorgen.
Riel Miller: “We use the future every day. We predict, we fear and we hope. Anticipation is a powerful force shaping what we see and do, but we do not think very often about why or how we use the future. Futures Literacy is a capability that offers insights into both the reasons and the methods humans deploy when they anticipate. Being 'futures literate' enables people, together, to appreciate the world more fully, to use the future to innovate the present.”↩︎
